Holdning og rygghelse i skolen

Reijo Koskelo, Osmo Hänninen, Risto Pohjolainen
Kuopio University, Avdeling for fysiologi
01/01/1999–30/11/2001

Funksjonsrespons for elever i videregående skole med hensyn til salstolen og justerbart bord

Formål

Formålet ved studien var å finne ut om det er forskjeller i belastningen på muskelsystemet ved bruk av enten salstol og justerbart bord eller en konvensjonell stol og bord som arbeidsstasjon for elever i videregående skole. Føler elevene at de får fordeler fra den justerbare arbeidsstasjonen? Hjelper justerbare stoler og bord til å korrigere elevenes dårlige holdninger, og har de positive virkninger for elevene, skolearbeidet og skolen?

Materiale

Studien ble utført i de finske videregående skolene Rautalampi og Suonenjoki. Testpersonene inkluderte 16 jenter og 14 gutter på ca. 18 år. Studentene i Rautalampi brukte salstoler og nye justerbare bord. Studentene i Suonenjoki brukte konvensjonelle stoler og bord.

  • Sammenligninger ble gjort mellom
  •  en normal, konvensjonell skolestol, uten justeringsmuligheter.
  •  et normalt, konvensjonelt skolebord, uten justeringsmuligheter.
  • en salstol med hjul (Salli salstol) og høydejusteringer.
  •  et justerbart bord (Martela) med høyde- og vinkeljusteringer i tråd med personens høyde.

Målinger

Myoelektrisk aktivitet i musklene ble målt med en gjennomsnittlig elektromypgrafi (EMG). Muskelspenningene i testpersonenes nedre del av trapezius og L1-2 støtene i ryggen ble målt ved hjelp av engangs bipolare overflateelektroder. Et digitalt kamera ble brukt for å måle kyfose, lordosis og skoliose. Elevene fylte også ut et spørreskjema om helsetilstand.

Resultater

Lidelser: I løpet av de to månedene før undersøkelsen led 23 av 30 elever av nakke- og skuldersmerter og 19 av 30 hadde hodepine. Det var ingen forskjeller mellom kjønn eller mellom skolene. I løpet av oppfølgingen var problemene i nakke- og skulderområder signifikant redusert blant elevene i Rautalampi; i Suonenjoki var problemene redusert i mindre grad. Det subjektive estimatet på hodepiner og korsryggsmerter var redusert blant Rautalampielevene før oppfølgingen etter 24 måneder, men dette var ikke statistisk signifikant. Bland Suonenjokielevene var det ingen nedgang i hodepiner og korsryggsmerter.
EMG: Muskelspenningene i trapezius og L1-2-musklene til Rautalampielevene var redusert med et statistisk signifikant nivå (p<0.01). I Suonenjoki forble spenningene i elevenes trapezius og støttemuskler omtrent den samme. Imidlertid var spenningene i L1-2-musklene økt med et signifikant nivå (p>0.01) i løpet av oppfølgingen.
Kyphosis og lordosis: Gjennomsnittet for kyphose i thorakal ryggrad i stående stilling for Rautalampielevene var 42,2 grader i første måling. Ved oppfølgingen etter 24 måneder var den redusert med et statistisk signifikant nivå (p-verdi 0.000) til 30,13 grader. Gjennomsnittet for kyphose i thorakal ryggrad for Suonenjokielevene var 41,13 grader i første måling og etter 24 måneder var den mindre, 31,92 grader. Lordosis i korsryggen var først 37,47 grader for Rautalampielevene og ti slutt 25,73 grader, noe som er en statistisk signifikant reduksjon. I Suonenjoki var elevenes lordosis først 31,13 grader og signifikant redusert til 32,52 grader (p.verdi 0.024).
Skoliose: I de første målingene var skoliose for Rautalampielevene 92,12 grader og ved oppfølging etter 24 måneder signifikant mindre, 90,22 grader (p-verdi 0.000). Resultatet viser statistisk svært signifikante endringer til det bedre. På den andre siden var skoliose for Suonenjokielevene 90,3 grader i første måling og 90,57 grader i avsluttende måling. Det var ingen signifikante endringer. Skoliose fantes oftere i thorakal ryggsøyle enn i noen andre deler av ryggsøylen.

Elevene ved Rautalampi videregående skole som brukte andre møbler fikk bedre karakterer i språk og matematikk enn Suonenjokielevene.

Intervensjonsgruppe (n=15) Kontrollgruppe (n=15)
Barneskole Ungdomsskole P Barneskole Ungdomsskole P
Språk 8,8 8,2 0,001 8,0 6,6 <0,001
Matematikk 8,8 8,1 0,155 8,4 6,9 <0,001
Vitenskap 8,8 8,2 <0,001 8,3 7,2 <0,001

(Koskelo, Vuorikari, Hänninen 2007. Sitting and standing postures are corrected by adjustable furniture with lowered muscle tension in high-school students.)

I tabellen er det grader av intervensjons- (n=15) og kontrollgruppe (n=15) av ungdomsskole elever, som viser gjennomsnittlig forandring fra barneskole til ungdomsskole i språk, matematikk og vitenskap med statistisk signifikans(P-value). De forbedrede karakterene i intervensjonsgruppen kan muligens være assosiert med mer tilrettelagte skole møbler og reduksjon i nakke- og skulderproblem.

Konklusjoner

Etter oppfølgingen etter 24 måneder var det forbedring i holdningsanomalier og holdningen til Rautalampielevene. Muskulære spenninger var redusert blant elevene som brukte salstoler som kunne justeres i høyden og bord hvor helningsvinkelen kunne justeres sammenlignet med elevene som brukte konvensjonelle møbler. De fikk også bedre karakterer enn kontrollgruppen.

Arbeidsstasjonens justeringsmuligheter forbedret ergonomien ved skolearbeidet signifikant. Forskningsresultatene er svært viktige for å formgi arbeidsstasjoner for elever som er ergonomisk riktige og tillate elever å arbeide uten ryggsmerter eler problemer med nakke og skuldre.